Growing Older But Not Growing Up

Når voksenlivet ikke følger manus

La oss være ærlige: Voksenlivet er ikke alltid slik vi forestilte oss da vi var små. Vi trodde det innebar viktige møter, dressjakker – og at man sluttet å spise frokostblanding til middag – men nei.

Men så sitter man der snart i 30-årene, iført en Pikachu-onepiece, med en Monster i hånden og en voksenbleie diskret under joggebuksa – og innser at kanskje vi vokser i alder, men ikke nødvendigvis opp...?

Velkommen til generasjonen som enkelt og uanstrengt sitter og hører på musikk med katteøre-hodetelefoner, betaler strømregninger med én hånd og bygger Lego med den andre.

Vi som diskuterer boliglån på fredagen og gamer i bleie på lørdagen.
Vi som kjøper dyre, ergonomiske "kontorstoler" – men kun for å sitte bedre mens vi ser anime eller spiller Skyrim for 17. gang.

Hva betyr det egentlig å "vokse opp"?

Samfunnet har i mange tiår fortalt oss at det finnes et slags «voksenpoengsystem» der man må følge noen punkter:

1. Utdanne seg i 20 år, ha 20 års erfaring – og helst være i 20-årene

2. Kjøpe bolig

3. Ha et fast 8–16-liv

4. Bli et par, samboer – gift

5. Få barn – helst 8–10 stk

6. Betale strømregningen uten å stille spørsmål

7. Klare å velge riktig olivenolje på butikken

Men hva hvis voksenlivet er noe annet i 2025?
Kanskje det handler mindre om skjemaer og mer om å eie sin egen merkelighet.
Kanskje det handler om å kjenne etter:

Hva gjør meg glad?
Hva trenger jeg for å fungere?
Blir jeg egentlig lykkeligere av en leilighet til fem mill!?
Hva gir meg pause fra alt det kjipe?

Komfort er det nye voksne

Det er lett å le av tanken på voksne folk i bleier – helt til man faktisk prøver å holde seg gjennom en 12-timers turnering. Eller til man innser at man har sittet på samme stol i fem-seks timer uten å merke at tida har gått...

Det handler ikke om å "gi opp". Det handler om å tilpasse seg.

Vi har høyderegulerbare skrivebord.
Støydempende hodetelefoner.
App-styrte blendingsgardiner.

Så hvorfor ikke komfortable bleier?

Hvis målet er å skvise ut mest mulig glede av fritidstimene vi har igjen – mellom alle sms-ene, e-postene, Teams-møtene og ukeshandelen der "godt voksne" sloss om parkeringsplassene – så er kanskje en voksenbleie ikke det rareste i verden.

Men det stopper ikke der.
Bruken av komfortable voksenbleier dukker i dag like gjerne opp i ulike miljøer:

• Cosplay-konkurranser, der antrekket kan være mer komplisert enn et IKEA-skap uten bruksanvisning

• Langdistansemaraton, der hvert sekund teller

• Gaming-maraton, som i dag er blitt en million sport

• Og la oss ikke glemme dykking – der det ikke finnes så mange alternativer 30 meter under havflaten

Er det rart? Kanskje. Men hvem bryr seg?

Kanskje sitter du og rynker på nesa. Kanskje tenker du:
"Hva skjedde med folk?"

Men ta en pause og spør deg selv:
Hva er egentlig så "modent" med å nekte seg selv komfort fordi samfunnet har en norm for når og hvordan vi skal gå på do?

Er det mindre voksent å bruke bleier enn å spise smågodt til frokost?
Eller å bruke tusenlapper på samlekort og actionfigurer?
Er det mindre voksent enn å bruke VR-briller for å "bo i rommet" en hel kveld?

Kanskje handler det å være voksen ikke om å gi opp det som gjør livet gøy og litt rart,
men om å ta informerte, bevisste valg – selv om de innebærer en bleie eller to og kanskje en litt dyr gaming stol. 

En ny generasjon voksen

Vi er ikke late. Vi er effektive.
Vi er ikke barnslige. Vi er kreative.
Vi er ikke redde for voksenlivet – vi bare nekter å la det spise opp alt som er morsomt!

Og ja, kanskje har vi litt for høy skjermbruk og sitter for mye på mobilen,
men vi har i det minste en bevissthet rundt det.

Hvor bevisst er den eldre garden på sin skjermbruk? TV-en er også en skjerm...

Vi vokser i alder, ikke nødvendigvis i retning

Det er selvsagt lett å si "aldri i livet" – før du sitter der, klokka 02:47, dypt nedsunket i et spill, med energidrikk nummer fire og tenker på livets store mysterier:
– Hvorfor slutter ingen spill å oppdatere?
– Hvorfor har jeg 13 Discord-servere jeg ikke tør forlate?
– Hvorfor liker jeg å sitte her i min egen lille verden?
– Hvorfor er bleien plutselig… behagelig?

Det handler ikke bare om bleier, selvfølgelig. Det handler om hele mentaliteten:
Vi lever i en tid der alder ikke nødvendigvis definerer interesser.

40-åringer går med hettegenser.  (kanskje for komfort og eller trygghet, eller det var det som var tilgjengelig)
50-åringer ser anime.
Besteforeldre streamer på Twitch.
Og ingen gir egentlig så mye F lenger.

I dagens samfunn har den «menige mann og kvinne» mer komfort enn selv de største kongene hadde i gamle dager. Generasjon etter generasjon har bygget dette opp – kjempet frem rettigheter, utviklet teknologi og løftet levestandarden.

Å ikke benytte seg av den komforten og teknologien vi har tilgjengelig i dag, ville vært både meningsløst og ganske enkelt dumt.

Noe galt med dagens yngre generasjon?

Den eldre garden har alltid hatt sine "meninger" om den yngre generasjonen.
Det kan sies både det ene og det andre, men i korte trekk tar dagens generasjon ansvar:

Vi sorterer søppel, betaler regninger i tide, leser om renter før vi legger oss, og vi svarer «beklager for sen tilbakemelding» i jobbmail – selv når det bare har gått seks minutter.

Vi er de seriøse, de stabile, de tilpasningsdyktige.
Men vi er også… rare.

For mens vi håndterer voksenlivet med overraskende stø hånd, skjer det noe annet i bakgrunnen:

Vi samler Pokémon-kort igjen.
Vi kjøper barndommens konsoller på Finn.
Vi går med bleier – ikke nødvendigvis på grunn av sykdom, men fordi det er praktisk under et filmmaraton eller en 16-timers LAN-helg.

At noe skjedde på veien fra barndommens Nintendo til voksenlivets Excel-ark, er klart.
Vi lærte å balansere.

Vi kan møte i foreldremøte – og like etter fange en Shiny Charizard på mobilen.
Vi kan være nøye med matbudsjettet – og bruke 800 kroner på limited edition Pokémon-sokker uten å blunke.
Samtidig som vi ikke er villige til å betale 5 mill for 50 kvm - Og jobbe 110% til vi er 82,5 år for å betale det.

Det ser kanskje ut som en slags identitetskrise.
Men egentlig er det bare én ting:
Vi tar ansvar – men vi nekter å gi slipp på det som gir oss glede.

Vi vokser opp når vi må. Resten av tiden leker vi.

Så ja – kanskje vi betaler regninger, bytter dekk og tar ansvar.
Men vi gjør det mens vi drømmer om neste spill-lansering,
eller mens vi planlegger antrekket til neste Comic-Con.

Voksenlivet har rett og slett fått patch notes.

"Growing older" er uunngåelig.
Men "growing up"? Det er en side quest.
Du kan ta den – men det er helt greit å skippe den også.

Så lev som du vil.
Bruk det som funker.
Og husk: Det er aldri for sent å ikke vokse opp.

Sjekk gjerne ut vårt artikkelarkiv for flere artikler. (krever innlogging)